A Consolidated Library of Anglo-Saxon Poetry

Word Explorer: graviter

graviter noun adverb indeclform

gravis noun adverbial is_e

Number of occurrences in corpus: 10

££.VEN.FORT.VSM.2 20 torius idem, / quartano genitam graviter cruciante camino, / plurima dum
££.VEN.FORT.VSM.2 48 ra portans / dum cellae recubat graviter sub nocte sopora, / pervigilis
££.VEN.FORT.VSM.2 57 la decebat, / quando flagellari graviter non pertulit ullum. / Praeter
££.VEN.FORT.VSM.3 47 bus indiget illis". / succensus graviter tegimen fert vile minister, / a
££.VEN.FORT.VSM.3 280 confregit fortia culmus. / nam graviter quendam ut rabiens invaserat
££.VEN.FORT.VSM.4 30 cro ore medendam, / sex geminos graviter hebetem sine voce per annos. /
££.VEN.FORT.VSM.4 131 r excitat urguens, / concuit et graviter, ne cederet ipse sopori. / terri
££.VEN.FORT.VSM.4 144 potestas, / quando flagellatur graviter te iudice iudex. / hinc tamen i
££.VEN.FORT.VSM.4 150 , concede quod oro, / ne tua me graviter cito puniat ultio vindex". / ha
££.VEN.FORT.VSM.4 546 ue ferre benignum. / dirus erat graviter qui melli absinthia miscet: / i